20.12.2008

Nossa vida

Ja fazem quase 5 meses do nosso casamento. A data mais importante das nossas vidas. Foi um dia muito bonito, fez sol no verao Noruegues, cel azul e temperatura agradavel. Depois de tantos desafios que enrentamos em relaøao a vistos, Dinheiro e esperas, conseguimos vencer e realizar os nossos sonhos. O nosso casamento foi bastante emocionante, a minha Familia estava presente, vieram sete brasileiros Marcar presenøa no dia tao importante para as nossas vidas. Foi muito emocionante ver as nossas duas familias juntas, emocionante ver o que Deus pode fazer. Foi numa igreja muito importante da cidade de Trondheim aqui na Noruega, como o Meu pastor, Adonias fez o casamento, tivemos uma amiga que traduziu Para a lingua Norueguesa. Casamento na Noruega dura o dia inteiro. Primeiro tem a cerimonia, depois uma paret mais intima para Familia e amigos, onde tem historias do casal, Comida e brincadeiras. Na noite tem a parte pata todos os outros amigos tambem. Onde tem o bolo principal juntamente com os outros bolos, Mais historias, brincadeiras e fotos. Foi um 2 de Agosto muito bonito e emocionante. Realizaøao de um sonho. Tivemos samba, musicas, foi um tempo muito precioso para eu e a Heidi. Nossas Familias juntas, com nossos amigos na Noruega, onde vamos viver por um Periodo. Deus é Fiel.

21.07.2008

Ola Pessoal!!

Ja estou aqui pela segunda vez. Realmente tem sido uma experiencia muito legal. Conhecer todos os amigos da Heidi, Familia, Igreja e o lugar onde ele cresceu.

tenho em muitos momentos me sentido muito amado, e importante por muitas pessoas e amigos que me tratam muito bem. Acho que a recepøao da Familia e amigos para a minha vida, tem sido melhor do que eu esperava.

Tenho tambem enfrentado alguns desafios. A Lingua, o Frio e algu,as outras diferenøas do Brasil. Mas sou muito grato e quero agradecer a todas as pessoas que nos ajudaram desde o momentos em que ainda estavamos no Brasil e agora tambem. Amigos e Familia que nos deram motivaøao, ofertas, presentes e UM BOM BEM VINDO A NORUEGA.

OBRIGADO A TODOS, Estou ansioso pelo casamento, por minha vida aqui, estudos, trabalhoetc...
Mas sei e confio que tudo dara certo.
Deus e Fiel.

Não temas, porque eu sou contigo; não te assombres, porque eu sou teu Deus; eu te fortaleço, e te ajudo, e te sustento com a destra da minha justiça. (Isaias 41;10)

Abraco, Vitor


18.07.2008

Søstra til Vitor kommer likevel!!

Det ble et komplisert dillemma.
Vi hadde så gjerne ønsket å få den nærmeste familien til Vitor hit til bryllupet. Vi snakket om at det er jo veldig trist at ikke noen fra hans familie kan være her på en så stor dag i livet hans, og mitt. Og hvor trist og rart det vil være også etterpå å måtte forklare familien hvordan bryllupet var.. istedenfor at det kan være et minne og en opplevelse som vi opplevde sammen. Vitor har en mamma.. og den hadde mamma bestemt seg for å betale.. Hun syntes at det ville vært det verste for en mor å ikke kunne være i sin sønns bryllup. Også de andre i familien fikk vi ordnet med billetter til. Altså til broren, Matheus på 14, søstra Andrea på 32 og dattera til søstra, Mell som er 6 år.
Vi hadde fått ca 6000 kr for hver billett. Og familien til Vitor hadde helt siden januar i år sagt ifra på jobbene sine og skolene at de måtte ha ferie i juli – august. Moren eier et lite firma, så hun kunne ta seg ferie når hun ville. Broren går skole, så det gikk bra at han er borte i en måned. Men Andrea, søstra jobber i det lokale strømverket i Rio de Janeiro, og der har de ikke så mye arbeidspolitikk og sånn. Der blir de sagt opp bare de bruker for lang tid på do. De blir holdt kontroller av og observert hele jobbdagen, for å se at de jobber effektivt. Dersom de ikke jobber effektivt nok eller perfekt nok, så er de nestemann til å få sparken. Flere av vennene hennes ble sagt opp allerede. Og de gir dårlig lønn og de får ikke bestemme selv når de ønsker seg ferie. Andrea sa ifra helt siden Januar at hun ønsket seg ferie i slutten av juli og i en måned fremover, men fikk likevel aldri noen svar på det. Hun ble mer og mer redd for å bli sagt opp, jo mer hun spurte.. for dersom hun ble husket.. på en liten negativ måte.. som en person som gir arbeid eller krav.. så kunne det jo være henne dem valgte ut neste gang de måtte si opp noen..Vi reserverte billetter til hele familien til Vitor helt siden tidlig i år, og fikk derfor veldig gode priser. Men nå, for bare to uker siden så fikk Andrea vite at hun ikke fikk ferie når hun ville likevel.. Hun fikk i juli, men hun fikk kun fra 7. Juli til 6. August. Det vil si at hun måtte vært tilbake i Brasil til den 5. August, og at den billetten vi hadde reservert så lenge og hadde god pris ville ikke passe lenger. Så da måtte vi begynne å se på nye billetter.. så nært tiden da hun kunne reise.. og da er jo prisene mye høyere..
Andrea prøvde å klage og å endre på feriene sine.. Det gikk en sak om henne helt opp til øverste styret i Sao Paulo.. Men de nektet å la henne få ferie senere. Vi så etter billetter med retur før 5. August, men alle var over 3000 kroner mer enn det de første kostet, som vi hadde fått penger til. Og ingenting funket.. for feriene hennes hadde allerede begynt.. Og vi forstod mer og mer at hun ikke kunne komme likevel da. Pappa, som hadde gitt pengene til den reserverte billetten, sa at vi kunne se om noen andre kunne få den billige billetten hennes og komme istedenfor henne. Da tenkte vi på Neylor, som er søskenbarnet og bestekompisen til Vitor. Og selv om det ikke blir det samme som en søster her, så er det jo bedre enn at ingen av dem kommer. Neylor hadde nemlig egentlig tenkt å komme hit uansett han.. Han og kona, Giselle. Men så fikd de ikke råd lenger, og kunne ikke komme likevel. Vitor syntes det hadde vært kjempekoselig om Neylor hadde kommet. Han er jo forloveren hans og de har alltid vært bestiser. Men så syntes vi jo det var utrolig trist å tenke på at søstra ikke kunne komme lenger.. Hun er jo søster. Hun syntes det var veldig trist selv også, for hun hadde jo forberedt seg lenge på å komme. Hadde lånt masse penger til å kjøpe seg pass, og kranglet lenge med sjefen for å få ferie på rett tid, og fortalt til alle at hun skulle dra. Men hun skjønte jo at det ikke gikk og at prisene var for høye, nå når jobben endret datoer slik i siste liten. Vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre..
Men da skjedde den ekstremt overraskende og gode nyheten....Jeg var på jobb.. på tirsdag den 15.juli. Og så ringte telefonen, og en kollega tok den. Så satte han den over til meg.. Og det var en telefondame med proff telefonstemme som snakket. Hun sa hun var fra Netcom Kundeservice, og at jeg jo hadde hatt en sak med dem... (hodet mitt gikk kjempefort.. på jobben min så jobber jeg endel med Netcom, så jeg prøvde å tenke ut hva slags sak det kunne være.. og kom på at jeg jo hadde klaget på deres bestillingssystem og en bestilling for ca to uker siden.. og tenkte at det måtte være angåendet dette.. jeg prøvde å huske raskt hva det dreide seg om.. for å være litt bestemt og klage..) ...Men så fortsatte hun raskt.. og sa at ”for vi har nå fått vite her at det er blitt samlet inn en gave på over 3000 kroner til deg og Vitor, for at søstra til Vitor skal kunne komme til Norge til bryllupet deres!!”
.....Jeg var helt forvirret.. og skjønte ingenting.. det hadde gått så fort..i hodet mitt liksom.. og plutselig så var Stina Vårvik (venninna mi) i telefonen med meg.. og jeg skjønte enda mindre... og hun forklarte at det var blitt samlet inn penger for at søstra skal få komme hit.. og at en hel gjeng med venner hadde vært med på det.. og hun og Siv hadde arrangert det hele over en natt.. og mange hadde gitt i løpet av bare 24 timer, og at flere kanskje kom til å gi. Jeg var helt satt ut.. og sjokkert.. og skjønte ingenting..
Enn at alle vennene bryr seg så masse om oss.. at dem gidder å gjøre sånnt for oss! Enn å være så heldig å ha så gode venner da! Som stiller opp sånn der for en! Jeg klarte nesten ikke å snakke.. heh.. De er helt utrolig. Må bare si tuuuusen tuuusen takk til alle dere som har gjort dette for oss og tenkt på oss sånn og sørget for at Vitor og jeg får hele familien hans hit!Og søstra får være her i sin brors største dag, og hun får møte hele min familie og livet vårt her i Norge! Tuusen takk!
Alt dette skjedde på tirsdagen denne uka! Og så heiv jeg meg rundt.. Jeg sjekket opp billetter.. fant de billigste.. fikk varslet fra til Vitor.. som jo såklart ble helt ute av seg av glede han også.. som igjen sa fra til søstra og hele familien sin.. som også ble forskrekket og kjempelykkelige. Resten av denne jobbdagen ble det ikke så veldig effektiv jobbing på meg, må jeg bekjenne.. ble mest søking på billetter..Den billigste billetten gikk allerede to dager etterpå.. torsdag den 17. Juni, fra Sao Paulo. Så Andrea måtte skynde seg å pakke, låne noen penger.. slik at hun kunne forte seg å kjøpe bussbilletter til Sao Paulo. Så fikk vi skaffet billetter med buss fra oslo til trondheim og betalt alle billettene. Så dro hun.. i full fart.. Det hele gikk så fort.. at jeg skjønner ikke helt selv at hun allerede er her imorgen tidlig! Hun sitter på flyet nå. Hun skjønner det nok ikke helt selv heller. Hehe. Hun gråt før hun dro, for hun var så nervøs for å reise. Har jo aldri reist før. Håper hun får en kjempefin tid her! Blir bra å se henne!
Tusen takk til alle dere!

25.06.2008

Festen er flyttet

Det er altså forandring i planene. Festen, både middag og kaffe er flyttet til Grenaderen Restaurant. I innbydelsene står det jo at festen blir på Lian, men det er altså feil. Grenaderen ligger nede i sentrum, mellom Erkebispegården (ved Domkirka) og Marinen ved Nidelva. Vi syntes det var mye hyggeligere og mer romantisk der. Og det vil vi jo ha på en sånn dag. Og da kan vi sitte ute på den fine verandaen også, siden det jo såklart blir strålende sol den 2. august!
For mer info om bryllupet, se bryllupssiden.

08.06.2008

Han kommer på onsdag!!

Jeg klarer nesten ikke å vente! Nå er det bare tre dager til han er her igjen! Tenk at vi har overlevd borte fra hverandre i over to måneder nå. Det skulle jeg aldri trodd!
På fredagskvelden fikk vi etter masse styr og stress, angst og nesten hjerteinnfarkt kjøpt og betalt billettene vi hadde reservert til Vitor.
Vi kunne nemlig ikke betale billettene torsdag eller fredag morgen, fordi kontakten vår på reisebyrået vi bruker fra Brasil ikke var på jobb torsdagen og begynte på jobb først kl.13.00 på fredagen, som etter norsk tid er kl. 18.00.
Styret kom pga at ingen av de tre kredittkortene mine funket idet vi skulle betale reisen. Jeg ble helt ute av meg av tanken på at det kunne ta noen dager lenger før jeg fikk se ham igjen. Jeg var så innstilt på at det skulle bli onsdag tidlig morgen. For å kunne bruke kortene fra utlandet slik måtte man nemlig ha en autorisasjon. Og bankene i Norge var jo stengt da. Jeg ringte alle mulige nummer som stod på kortene, og kom tilslutt frem til en sperre-tjeneste-mann i Danmark. Han kunne til nøds godkjenne autorisasjon på et av de tre kortene. Men det kortet hadde ikke nok kreditt til å betale reisen, så jeg måtte først overføre fra et annet kreditkort. Og da vi prøvde igjen etter alt dette, så gikk det plutselig! Så da ble endelig, heldigvis reisen i boks!
Han drar akkurat nå, søndag ettermiddag fra Rio de Janeiro. Har lang flyreise. 24 timers mellomlanding i Lisboa, og så venting i Oslo til natttoget tirsdag kveld.
Onsdag morgen kl.06.57 står jeg på togstasjonen i Trondheim, i min fineste sommerkjole og peneste sminke og beste parfyme og venter på min drømmeprins, som sikkert er sliten, sulten og trøtt etter fire dagers reise. Blir fantastisk! Nå skal jeg få istand huset og plukke blomster og lage muffins og gjøre alt klart til en bra velkomst! hihi. Er så lykkelig!

29.05.2008

Vitor fikk visumet allerede!!

Det er helt utrolig og jeg kan nesten ikke tro det! Vitor har fått visumet sitt! Normal saksbehandlingstid er 10 måneder hos UDI. Vi fikk det på under to måneder!
Om Vitor hadde kommet på vanlig turistvisum, ville han ikke kunnet jobbe, ikke studere og ikke gå norskkurs eller noe annet på nesten et år, pga da måtte vi avbrutt den pågående søknaden, da det ikke er lov å komme inn i landet med en allerede pågående visumsøknad. Også måtte vi begynt på nytt med hele prosessen etter bryllupet. I tillegg ville vi måttet betale nye 3 000 kroner for å begynne en ny søknadsprosess. Derfor var dette ikke drømmen, men nødløsningen. Men vi gikk i tro og hadde bestemt oss for at vi skulle, med Guds hjelp få forlovelsesvisum til Vitor. Selv om vi viste at dette visumet tar lang tid, hadde vi bestemt oss for at det måtte vi ha før 20. juni, som er datoen da han kunne ha kommet uansett på turistvisum.
I hele Januar sprang vi jo rundt gjennom hele Rio de Janeiro etter de rette papirene, stemplene og underskriftene, og det var ikke lite! Vi fikk skaffet alt rett før vi dro til Norge. Så måtte vi vente helt til Vitor var tilbake igjen i Brasil før vi kunne søke om visumet, siden han må være i sitt eget land for å søke. Vi søkte også om prioritering av søknaden...Det vil si at den kan bli behandlet raskere. Vi sendte inn fakser og brev og ringte inn masse masse masse. Tror de ble lei av oss.. og loggen vår hos dem ble meter-lang. hehe. Hver gang jeg ringte ble jeg i telefonkø i iallefall 20 minutter. Og for etterpå å snakke med en av telefonsvarerne (som ikke er saksbehandlere, mens om kun svarer telefoner og ikke vet noe mer enn akkurat det som står på UDIs hjemmesider, som ALLE kan lese selv..). De ville ikke la meg snakke med saksbehandlere eller noen på rette avdeling. Det var tilslutt jeg som måtte forklare dem hele saken og reglene, for de visste ikke noe om unntak osv, så jeg ble sittende og forklare dem. Tilslutt var det ei som skjønte at jeg visste mere enn henne om reglene i akkurat vårt tilfelle, hun gav opp.. og satte meg over til ei saksbehandler på rette avdeling. Jeg klaget litt til saksbehandleren og spurte om hvor langt vår søknad var kommet. Da sa hun den var ikke engang blitt åpnet eller registrert inn, men at de hadde akkurat forandret på reglene hos dem nå. Så nå er det slik at dersom en søknad ser helt rett ut, ingen tvil, alle papirer på plass, og alt ser bra ut, når de åpner den.. så kan de bare vedta den der og da. Og da er den ferdig med en gang. Før ble den nemlig bare åpnet, registrert.. også lagt i køen i 10 måneder frem til det var dens tur. De innså vel at det tok for lang tid og også ble mer arbeid på dem når det tok så lang tid.. Så reglene var forandret faktisk rett før vår søknad skulle til å åpnes (for det skjer nemlig ca 1-2 måneder etter innsending..). Dette er jo et mirakel! Hun sa at vår søknad kom nok til å bli åpnet i løpet av de nærmeste dagene. Så da gjaldt det jo å ha ALT riktig i papirene da. Vi hadde akkurat fått husleiekontrakten vår, og den måtte jo være inne, idet søknaden ble åpnet, så at alt var rett..
Og da jeg skulle sende inn husleiekontrakten vår på fax, så var først UDIs fax opptatt i en hel uke. Etter det ble vår faks ødelagt. Så jeg ringte UDI igjen og bad om en spesialtillatelse til å få scanne den inn og sende på mail til dem, siden dette hastet veldig (det er egentlig ikke lov å sende på mail..). Jeg fikk en tillatelse, og sendte mailen. Denne ble såklart videresendt til en saksbehandler på rette avdeling. Og denne var så smart at hun faktisk svarte meg på mail, for å si at hun hadde mottatt kontrakten. Noe som jo var utrolig bra for oss..!! For da fikk jo jeg direkte e-posten til ei som satt akkurat på rett sted! endelig! Så da sendte jeg en mail til henne.. hvor jeg forklarte at vi er lei av all ventingen.. at vi fortsatt ikke, etter lang tid fortsatt ikke hadde fått svar på søknaden om prioritering av søknaden.. som vi var lovt å få skriftlig svar på innen tre uker. Jeg sa også at det var en veldig enkel sak for dem å vedta, for alt ligger rett. Vi hadde jo alle papirene som trengtes og alt helt korrekt, ingen tvil i vår søknad. Jeg sa det ville jo være så raskt for dem å bare vedta den og være ferdig med den, i stedenfor å ha den liggende i kø der hos dem, og hver dag ta imot telefoner fra meg, hver uke ta imot brev og fakser. Det er jo mye mer arbeid for dem det, enn å bare bli ferdig med den nå. Og bare en time etter at jeg hadde sendt mailen, så ringte det fra UDI til min mobiltelefon. Det var hun saksbehandleren som jeg hadde sendt mail til. Hun sa de hadde altfor mange saker inne, og at hun beklaget at vi ikke hadde fått svar på søknaden om prioritering enda, men at vi nok ikke ville blitt prioritert. Men hun hadde lest gjennom søknaden vår, og alt så korrekt ut. Hun lurte bare på om jeg tjente nok, for ikke alle lønnsslippene hadde kommet frem til henne enda. Jeg forklarte at de er nok på vei. Også sa hun at hun bare ville vedta den der og da, for hun var også bare glad for å bli ferdig med en sak raskt. Så da vedtok hun den der og da, og sendte beskjed til ambassaden i Brasil! Jeg ble så glad at jeg måtte bare springe ut av kontoret og løpe litt i gresset.. også fikk jeg jo selvfølgelig sagt ifra til Vitor, som jo ble like glad! Dette er et stort under i våre liv! Noe som vi så lenge har kjempet for, og stresset og arbeidet med. Noe som har gitt så mye usikkerhet.. forferdelig å ikke vite.. om det vil ordne seg eller ikke. Men som Gud selvfølgelig, som alltid.. har hatt full kontroll på og har ordnet på sin helt overintelligente måte igjen! Igjen, Guds trofasthet tar aldri slutt! Den er ny hver morgen!
Nå har han altså fått dette visumet, og kan komme når som helst.. han kan jobbe i Norge, studere og får et veldig bra norskkurs på 300-3000 timer (så mye han selv vil) helt gratis. Vi har ikke kjøpt billetter til ham enda, men disse blir kjøpt i løpet av snart! Si fra om noen vet av en jobb hvor han kunne jobbet nå i starten, bare så vi får tjent litt mer til bryllupet :)

25.05.2008

Vi har fått sted å bo!!

Ja, nå må jeg bare fortelle litt om hva Gud har gjort for oss. Nå faller jo ting bare mer og mer på plass. Gud hadde jo sagt det hele tiden, han. At vi skulle stole på han, at han har kontroll på alle de umulige sakene vi måtte få orden på, og at vi ikke skulle bekymre oss. En av disse tingene var å finne sted å bo.
Kravene var: billig og at det var fint.
Ønskene var: stor leilighet, på Byåsen, og helst ikke sokkel, selv om det er vanskelig å finne noe billig.. og som ikke er sokkel..
Drømmen var: med egen hage, veranda og kveldssol! Og varmekabler på badegulv. og gjesterom.
En tirsdag for over en måned siden fant jeg en sokkelleilighet opp mot Haukvannet. Den var både billig (6000kr i mnd) og stor (67km). Jeg dro på visning, og det var selvfølgelig veldig mange interesserte i den. De som leide den ut bestemte seg for å trekke lodd over de som var interesserte. Fredagen ringte de meg opp og sa de hadde trukket oss. Men i mellomtiden så hadde jeg sett en annen annonse som virket bare for god til å være sann. Den var på Munkvoll og skulle ha visning Lørdagen. De sa at INGEN fikk komme før visningsdagen, og at det ville avgjøres kun etter det. De sa også at ufattelig mange hadde ringt og vært interesserte id en. Den var enda billigere og enda større enn den andre! Og den var heller ikke sokkel.. Det var rekkehusleilighet, MED veranda, hage og kveldssol!! Og den var stor og hadde gjesterom! Det der var jo bare for perfekt til å ikke være en gave fra Gud avsatt til meg og Vitor, tenkte jeg. Jeg følte at sånne leiligheter.. legges ikke ut så billig.. om det ikke er fra Gud. Så da de fra sokkelleiligheten ringte.. måtte jeg si at jeg trengte en dag til å bestemme meg. Ville jo på visning på rekkehusleiligheten først. Men de måtte ha svar samme dag, de skulle bort dagen etter, og det var så mange andre interesserte at om jeg ikke var sikker, valgte de bare noen andre. Jeg sa jeg skulle ringe dem i løpet av kvelden med svar. Og da ringte jeg de fra rekkehusleiligheten og spurte litt om standarden på leiligheten (tenkte at det måtte jo være dårlig.. siden den var så stor og billig). Men slik hun beskrev den virket den jo bare enda mye bedre enn jeg hadde trodd. Jeg bestemte meg for at vi skal ikke ta til takke med noe som er litt bra når vi kan få det beste! Og dette var jo for bra til å ikke være fra Gud til oss. Så jeg ringte den andre sokkelleiligheten og takket nei, i tro til Gud om at rekkehusleiligheten med visning dagen etter ville bli vår. Så Lørdagen pyntet jeg meg.. og dro dit. Det var fullt av folk der allerede før visningen begynte. Jeg var den eneste som var der alene. Alle andre var par eller unge familier. Følte meg i litt dårlig sjanse for å få den. Og han som leide den ut hadde ikke engang tid til å prate. Vi måtte stå i kø for å kunne snakke med ham og skrive oss på lista over interesserte. Leiligheten var kjempefin. Lys og fin. Og de sa at de andre som bodde rundt var også bare hyggelige par og folk. Hadde veldig fred for at den måtte være perfekt til oss.. men var redd at vi ikke hadde sjanse. Da jeg pratet med huseieren, sa jeg at det ville være til meg og Vitor, forloveden min. Han spurte hvor han var fra, og jeg sa Brasil. Også viste jeg han et bilde av Vitor, og sa: "Her kan du se hvordan han ser ut, siden han ikke kunne være her. Men nå ser du at han er også en bra og ordentlig mann". hihi.. Og da jeg kom hjem.. bare ti minutter etter at visningen var over.. Så ringte huseieren. Og han tilbød oss leiligheten. Jeg ble sittende som et spørsmåltegn. Hvorfor valgte han oss av alle de andre etablerte parene.. hehe.. Jeg vet det var pappa i himmelen som påvirket litt her jeg. Så da dro jeg rett ned og skrev husleiekontrakt i full fart.. (før han skulle ombestemme seg..). Det beste av alt er at Gud visste at vi trengte kontrakten så fort som mulig. For den måtte være inne til visumsøknaden til Vitor. Men Gud visste også at vi egentlig ikke hadde hatt penger til å leie den første leiemåneden. Men vi måtte ha kontrakten fra da likevel, pga visumet. Altså.. Guds intelligente løsning: Plutselig kunne ikke det paret som bodde i leiligheten fra før flytte ut så raskt likevel. Så vi trengte ikke å leie den fra med en gang likevel, og sparte inn en hel månedsbetaling, i tillegg til at vi hadde kontrakten likevel. Men fra neste uke, så er den vår da :)
hihi.. Så da må dere komme på besøk der, og få kaffe i den fine stua. Også må vi få ordnet litt grillings på den fine verandaen :) Gleder oss!

20.05.2008

Velkommen til vår hjemmeside!

Vi er veldig stolt over å ha vår helt egen side nå! Vi synes den er blitt kjempefin, og blir stadig bedre og bedre! Det er flinke lillesøster Hilde som lager den! Her skal vi legge ut informasjon og nyheter om oss og bryllupet, bilder og masse annet. Tusen tusen takk for all jobben, Hilde!

Bem vindo ao nosso site!

Nos estamos muito orgulhosos de ter o nosso proprio site agora! Achamos que ficou muito bonito, e que sempre fica melhor e melhor! È a nossa irma mais nova e intelligente, Hilde que ta fazendo o site! Aqui vamos botar informacoes sobre nos e o casamento, escrever noticias, botar fotos e muito mais! Muito muito obrigado pelo trabalho, Hilde!